Om bøker

Verdensbiblioteket er en liste over hundre bøker som har blitt stemt

frem av ledende forfattere som verdens viktigste og beste bøker

gjennom tidene.

(De markerte har jeg lest, anbefaler uthevet. ØS)

De hundre bøkene

Mønsteret rakner av Chinua Achebe

Eventyr og historier av Hans Christian Andersen

Stolthet og fordom av Jane Austen

Far Goriot av Honoré de Balzac

Trilogien Molloy, Malone dør og Den unevnelige av Samuel

Beckett

Dekameronen av Giovanni Boccaccio

Samlede fortellinger av Jorge Luis Borges

Stormfulle høyder av Emily Brontë

Den fremmede av Albert Camus

Dikt av Paul Celan

Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Céline

Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra

Canterburyfortellingene av Geoffrey Chaucer

Nostromo av Joseph Conrad

Den guddommelige komedie av Dante Alighieri

Store forventninger av Charles Dickens

Fatalisten Jacques og herren hans av Denis Diderot

Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin

Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij

Idioten av Fjodor Dostojevskij

De besatte av Fjodor Dostojevskij

Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij

Middlemarch av George Eliot

Usynlig mann av Ralph Ellison

Medeia av Euripides

Absalom, Absalom! av William Faulkner

Larmen og vreden av William Faulkner

Madame Bovary av Gustave Flaubert

En ung manns historie av Gustave Flaubert

Sigøynerballader av Federico García Lorca

Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez

Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez

Gilgamesh

Faust I & II av Johann Wolfgang von Goethe

Døde sjeler av Nikolaj Gogol

Blikktrommen av Günter Grass

Den store Sertão av João Guimarães Rosa

Sult av Knut Hamsun

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

Iliaden av Homer

Odysseen av Homer

Et dukkehjem av Henrik Ibsen

Jobs bok

Ulysses av James Joyce

Samlede fortellinger av Franz Kafka

Prosessen av Franz Kafka

Slottet av Franz Kafka

Gjenkjennelsen av Sakuntala av Kalidasa

Lyden fra fjellet av Yasunari Kawabata

Fortell Zorbas, fortell! av Nikos Kazantzakis

Sønner og elskere av D. H. Lawrence

Et selvstendig folk av Halldór K. Laxness

Samlede dikt av Giacomo Leopardi

Den gylne notatbok av Doris Lessing

Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren

En gal manns dagbok og andre fortellinger av Lu Xun

Mahabharata

Gebelawis barn av Naguib Mahfouz

Huset Buddenbrook av Thomas Mann

Trolldomsfjellet av Thomas Mann

Moby Dick av Herman Melville

Essays av Michel de Montaigne

Historien av Elsa Morante

Elskede av Toni Morrison

Historien om Genji av Shikibu Murasaki

Mannen uten egenskaper av Robert Musil

Lolita av Vladimir Nabokov

Njåls saga

1984 av George Orwell

Metamorfoser av Ovid

Uroens bok av Fernando Pessoa

Samlede noveller av Edgar Allan Poe

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust

Gargantua og Pantagruel av Rabelais

Pedro Páramo av Juan Rulfo

Mathnawi, den persiske Koran av Jalal ad-din Rumi

Midnattsbarn av Salman Rushdie

Frukthagen av Sheikh Musharrif ud-din Sadi

Trekket mot nord av Tayeb Salih

En beretning om blindhet av José Saramago

Hamlet av William Shakespeare

Kong Lear av William Shakespeare

Othello av William Shakespeare

Kong Oidipus av Sofokles

Rødt og svart av Stendhal

Tristram Shandy av Laurence Sterne

Zenos bekjennelser av Italo Svevo

Gullivers reiser av Jonathan Swift

Krig og fred av Lev Tolstoj

Anna Karenina av Lev Tolstoj

Ivan Iljitsj’ død og andre fortellinger av Lev Tolstoj

Noveller av Anton Tsjekhov

Tusen og én natt

Huckleberry Finn av Mark Twain

Ramayana av Valmiki

Aeneiden av Vergil

Gresstrå av Walt Whitman

Mrs. Dalloway av Virginia Woolf

Til fyret av Virginia Woolf

Hadrians memoarer av Marguerite Yourcenar

Tekster

Gjennom våre øyne 

krysset hun vårt blikk 

som seilte mot havet 

De stigende skygger, 

som strakk seg ut etter oss 

med svarte fingre fra 

seljetrærne bak oss, 

vokste, til en moden dag 

ble plukket ned 

og lagt i den svarte sekk 

Selv om hun 

for lengst hadde gått 

forbi, gikk hun ennå 

forbi oss 

og vi 

sto fortsatt å så 

mot havet 

*

Gjennom våre øyne 

krysset hun vårt blikk 

som seilte mot havet 

De stigende skygger, 

som strakk seg ut etter oss 

med svarte fingre fra 

seljetrærne bak oss, 

vokste, til en moden dag 

ble plukket ned 

og lagt i den svarte sekk 

Selv om hun 

for lengst hadde gått 

forbi, gikk hun ennå 

forbi oss 

og vi 

sto fortsatt å så 

mot havet 

*

En natt ser seg tilbake 

Da de landflyktige kommer ut på 

hvite tepper 

Som er utspent mellom løse 

dager 

De kommer ikke fra dråpene 

som hviler på bladhjørnene 

til alle eiketrærne, men 

fra skrittene 

Skrittene 

som for lengst har gått forbi 

som vi ikke lenger hører 

Bilder tatt av ØS

Til disse tider med uførhet og lav pensjonsalder

Som en kontrast til tiden vi er i nå med uførhet og lav pensjonsalder osv. på agendaen.
Fra en artikel i bladet skogeieren i desember 1962 som jeg har tatt meg den frihet å publisere da mener at
er på sin plass. Original artikel under.

"Karl Bleiken, Brabdbu, -

aktiv 83 årig tømmerhogger med 70

samfulle år bak seg i skogen.

Han både forstår det og forstår det ikke,  ~ 83~årige Karl BleikeniBrandbu, at ikke ungdommen   vil .arbeide i skogen nå til dags. Selv har han 370 år “bak seg i tøm-

rnerskogen, og da vi en aften i august besøkte iham i den koselige Smedshamtnerhytta ved Gjersjøen, der han når har bodd fast i 20 år, hadde han tatt på seg

en ny akkord --- dette til tross for at han truet med å slutte så snart han var ferdig med den akkorden han holdt på med da han fylte 83 år Ved. Sankthanstider.  

  -- Noen må jo drive i skogen også,imener han. I Brandbu Almenning skal gjennomsnittsalderen på skbgsarbeidere ligge på vel 50 år, - i naboskogen,   

i Thor Smedshammers skog (ca. 3000 mål) der Karl. Bleiken nå* driver" alene, er altså «gjennomsnittsalderen» åttitre.   

Karl var bare 13-14 år da han begynte i sin fars skog smed hogging og kjøring. Jo, han hadde egen kjøreakkord vinteren etter at han .fylte 14. Siden 3 har han, 

bortsettfra et knapt år Som «rallar» på Gjøvikbaneanlegget, arbeidet i skogen - med hogging  om sommeren og kjøring om vinteren.   

Han har drevet som gård- og småbruker også - på fyrabend. Helt til en tid etter at han ble enkemann for 30 år siden. Han har hatt to bruk. Det siste lå i Brandbu

i nærheten av stedet der Oppland Skogskole nå ligger. Da han ble alene igjen etter at kona var gått bort og datteren hadde giftet seg og flyttet, ble det for

stusslig i bygda, og så flyttet han til hytta ved Gjersjøen inne på Brandbus østås, der han det meste av tiden har bodd og arbeidet alene, men der har han ellers ikke

vanntrives et øyenlikkk.

Tømmer og kubb og ved er det blitt mye av i disse årene. Karl Bleiken har såvisst ikke tatt skogsarbeidet som noen pensjonisthobby. Noen klage fra skog-

eienen over at han har gjort for lite har han heller ennå ikkehfått. Og når vi spør ham hva han kunne tenke seg å ta fatt på, dersom han ved et simsalabim kunne

få bli ung igjen, kommer svaret kontant: «Da ville jeg begynne i skogenl»

Men det så stygt ut for at han måtte slutte her sist vinter, forteller han. Han lå som vanlig alene i hytta - en

halv annen fjerdings veg fra bygda og folk, da han plutselig ble dårlig med høy feber og annet farkeri.

Nå hadde Karl Bleiken aldri for i sitt nære 83 årige liv vært sengeliggende av noen sott eller sjukdom. Tre ganger hadde

han riktignok måttet holde sengen ilengre tid, men det var fordi han hadde hogd seg mens han holdt på med tømmerhogst på Hadeland, i Begnadalen og i. Soknedal. 

Denene gangenhogghanav pulsåra i leggen og holdt på å blø seg ihjel. En annen gang hogg han av sena i vristen. Heldigvis var han ikke alene i hogsten noen av

gangene. 

Disse uhellene ligger 44 år Og mer tilbake i tiden. Senere har han lært. Og senere har han ikke vært sengeliggende en dag

heller - før sist vinter. Før han la seg til tok han seg til bygds. Legen kunne imidlertid ikke forstå hva som feilte ham. Det gjorde de

heller ikke på Gjøvik fylkessykehus, dit han ble sendt før de fant ut at han hadde fått - kusma, som jo er regnet som en

barne- eller ungdomssiukdom. Han måtte le, men han tok det nær sagt som tegn på «fomyet ungdom, og da han etter to

uker på sykehuset kom tilbake til Gjersjøen, tok han snart fatt i skogen igjen - med nytt mot og nye krefter.

Tross den høye alderen og den lange arbeidsdagen i skogen, har Karl Bleiken ennå plenty av krefter igjen til nye, harde

basketak med storgrana i Gjersjølia. Selvfølgelig kan ikke prestajonene idag nå opp imot de han gjorde i sine unge dager

da han kunne hogge 5 tylvter, eller ca. 7 kubikkmeter om dagen mange ganger. Og med bare øksa. Sag i tømmerhogsten

brukte han ikke før under siste krig, og det var, som mye annet, tyskernes skyld; - de rekvirerte sagtømmer og det skulle

både felles og kappes med sag - forlangte de. Kategorisk. Men dette er nok ikke det verste tyskerne gjorde her i lan-

det. Karl ble dus med svansen og har vært det i 20 år. Og med barkespaden, også, som han senere lærte segå handtere.

Han har også flere ganger tenkt å skaffe seg motorsag, men det er ikke blitt av. Svansen får klare seg heretter også, mener

han - den nye akkorden ut, legger han til. For han «truer» igjen nå: Dette er siste høsten han driver! Men det er som vi

vet, ikke den første gangen han kommer med en slik «trusel». Skjønt --- når en mann har drevet i skogen i samfulle 70

år, da burde han vel ha fortjent å få «gå av» også - ikke, sant? Ja, og ikke bare det: En mann som Karl Bleiken kunne,

etter vårt skjønn, ha fortjent Kongens fortjenestemedalje, og det i skireste gullet! ' ' "

Forklaringer:

En fjerding har fra gammelt av blitt brukt som måleenhet i flere sammenhenger. Uttrykket betyr en fjerdepart eller 1/4.

En fjerdingsvei er et gammelt lengdemål. I norrøn tid var en fjerdingsvei lik 8 000 fot (tilsvarende 2 275,2 meter eller 1/4 vei). En vei tilsvarte distansen på en rast og en mil og var opprinnelig 32 000 fot. I takt med endringene i foten (og tommen) endret derfor lengden på en fjerding seg med årene. I mål- og vektsystemet som ble brukt i Norge fra 1683 til 1887 (da metersystemet ble innført) var en fjerdingsvei omtrent 2 823,75 meter. Til vanns ble den også benevnt som et roskift. Etter 1887 ble den 2 500 meter og har blitt kalt en kvartmil til lands.

fyrabend en; fritid (etter dagens normale arbeidstid): gjøre noe på fyrabend

Etym.: mnty. viravent , jf. ty. Feierabend; eg. 'aften før helligdag'

www.ordnett.no/ordbok.html?search=fyrabend&publications=23

Bedriftsrådgivning

 _{solheim consult}  

^{Bedriftsrådgivning, alt innen etablering og drift av alle selskapsformer. 25 års erfaring.}